JPEG, PNG, WebP eller AVIF: hvilket bør du beholde?
Jeg har det samme bildet i fire formater. Hvilket beholder jeg, og hvilke sletter jeg?
Start med bildet, ikke med formatet
Formatdiskusjonen er nesten alltid feil diskusjon å ta først. Det som avgjør utfallet, er innholdet i bildet. Fotografier består av myke, støyete overganger uten gjentatte pikselrekker. Skjermbilder, logoer, diagrammer og pikselkunst består av flate flater, harde kanter og et lite antall eksakte farger. De to bildetypene komprimeres med helt ulike mekanismer, og et format som er utmerket på den ene, er som regel middelmådig på den andre.
Det første spørsmålet er altså ikke «er AVIF bedre enn JPEG». Det er «er dette et fotografi eller en grafikk, og trenger det gjennomsiktighet». Når du har svart på det, er kortlisten som regel ett eller to formater lang.
Hva hvert format faktisk gjør
| Format | Komprimering | Gjennomsiktighet | Animasjon | Passer best til |
|---|---|---|---|---|
| JPEG | Bare tapsbasert | Nei | Nei | Fotografier som må kunne åpnes overalt |
| PNG | Bare tapsfri | Ja, 8-bits alfa | Nei (APNG er en egen funksjon) | Skjermbilder, logoer, flat grafikk, eksakte piksler |
| WebP | Tapsbasert eller tapsfri | Ja, i begge moduser | Ja | En generell erstatning for både JPEG og PNG |
| AVIF | Tapsbasert eller tapsfri | Ja, også 10-bits | Ja | Fotografier der kodetiden er akseptabel |
Tabellen skjuler én ting som er verdt å si høyt: PNG kan ikke gjøres mindre ved å skru ned en kvalitetsglidebryter, for formatet har ingen. Et PNG-optimeringsverktøy reduserer filen ved å finne et bedre prediksjonsfilter og en bedre palett, ikke ved å kaste detaljer. Det er derfor et fotografi lagret som PNG forblir enormt uansett hvilket verktøy du kjører over det – det finnes ikke noe i formatet som lar det kaste informasjon.
Tapsbasert og tapsfri er ikke kvalitetskarakterer
Det er fristende å lese «tapsfri» som «bra» og «tapsbasert» som «dårlig». Det er ikke kvalitetskarakterer, det er ulike oppgaver. Tapsfri betyr at de dekodede pikslene er bit for bit identiske med det som gikk inn; det er riktig valg når pikslene er poenget, som i et skjermbilde av et grensesnitt der noen skal lese tekst. Tapsbasert betyr at koderen får kaste detaljer øyet er dårlig til å legge merke til, og det er den eneste grunnen til at et fotografi på tolv megapiksler i det hele tatt får plass i noen hundre kilobyte.
En nyttig regel: hvis du ville lagt merke til én feil piksel, bruk et tapsfritt format. Hvis du ikke ville det, gir et tapsbasert format med en fornuftig kvalitetsinnstilling en langt mindre fil, og du vil ikke kunne se forskjell ved normal visningsstørrelse.
Der WebP og AVIF gjør seg fortjent til plassen
Begge de nyere formatene bruker prediksjons- og transformasjonsverktøy som JPEG, standardisert i 1992, ikke har. I praksis betyr det at de kan nå tilsvarende visuell kvalitet på mindre plass, og begge håndterer gjennomsiktighet, som JPEG ikke kan i det hele tatt. WebP er det pragmatiske valget: det koder raskt, og det erstatter både JPEG og PNG med ett format. AVIF er det ambisiøse: det bruker intrabildeverktøyene fra videokodeken AV1, støtter høyere bitdybder og gir stort sett den minste filen av de fire for fotografisk innhold.
Kostnaden er kodetid. AVIF-koding er et søkeproblem, og koderen bruker reell prosessortid på det. I en nettleserfane, på en mobil, er den tiden din – det er derfor FileSlimmer viser fremdrift per fil for AVIF i stedet for å late som ventingen ikke skjer. Konverterer du ett hovedbilde, er byttet åpenbart verdt det. Konverterer du fire hundre, bør du vurdere WebP.
Å konvertere en gammel fil reparerer ikke gammel skade
Dette er den klart vanligste skuffelsen. Tar du en JPEG som ble lagret med lav kvalitet for mange år siden, og konverterer den til PNG eller tapsfri WebP, blir blokk- og ringartefaktene kopiert trofast inn i den nye filen. Tapsfri betyr «identisk med det som gikk inn», og det som gikk inn, hadde allerede skaden bakt inn i pikslene. Du får en større fil med nøyaktig de samme feilene.
Å konvertere en tapsbasert fil til et annet tapsbasert format er en ny, separat komprimeringsrunde, så den kan legge sine egne artefakter oppå. Når du har valget, konverter fra den mest opprinnelige filen du fortsatt har – kameraoriginalen, eksporten fra designverktøyet – heller enn fra en kopi som allerede har vært gjennom et komprimeringsverktøy.
En kortliste du faktisk kan bruke
- Fotografi som må kunne åpnes i hva som helst, også gammel programvare: behold JPEG.
- Fotografi til ditt eget nettsted eller din egen app, der du styrer hva som leser det: WebP, eller AVIF hvis du kan bruke kodetiden.
- Skjermbilde, logo, diagram, graf eller noe annet med tekst i pikslene: PNG, eller tapsfri WebP hvis størrelsen betyr mer enn universell støtte.
- Alt som trenger gjennomsiktig bakgrunn: PNG, WebP eller AVIF. Ikke JPEG.
- En arkivkopi du kan komme til å redigere senere: behold originalfilen, uansett hva den er, og se på hver komprimert versjon som noe du kan kaste.
Hva denne sammenligningen ikke forteller deg
Det finnes ingen størrelsesrangering her, og det er med vilje. Publiserte sammenligninger er målt på et bestemt bildesett, med bestemte koderversjoner og innstillinger, og resultatet flytter seg når noe av dette endres. Ditt eget bilde er den eneste testen som beskriver ditt eget bilde. Konverter den samme kilden én gang til hver kandidat med en kvalitetsinnstilling du synes er akseptabel, og sammenlign så de to tallene og de to bildene side om side.
Støtten endrer seg også over tid. Før du binder et helt bildearkiv til et nyere format, sjekk hva som må kunne åpne filene: en nettleser, et bildegalleri på en mobil, en skriver, en kundes ti år gamle skrivebordsprogram. Det beste formatet er det minste som alt på den listen faktisk kan lese.
Verktøy for dette
Kilder
- ITU-T T.81 — the JPEG standard
- W3C — Portable Network Graphics (PNG) Specification (Third Edition)
- Google — WebP container and bitstream documentation
- Alliance for Open Media — AV1 Image File Format (AVIF)